22. mai 2012

Bilder fra Harnas 2012










biiilder
















litt bilder igjen






roadtrip til botswana:) me,kate and chantal <3








jada,jeg lever ennå :)

hei alle sammen,
beklager så mye for at det ikke har kommet noe innlegg på en stund men det har skjedd så fryktelig mye siste tiden her at blogging har vært siste pri.

vel,sist blogginnlegg så fortalte jeg vel om at jeg at jeg skulle bort i tre dager på damhouseprosjektet. og dit dro jeg,og hadde det helt supert. vi var en fantastisk gjeng. det var meg,erin,rob,martin og marlene:) dagene bestod av å observere villhundene samt de tre vill/tamme gepardene.
og på kvelden hadde vi det sosialt,lo vanvittig mye på den turen.
men det var helt supert. syns det var spennende å lære mer om villhundene. jeg syns de er super fasinerende. mange syns ikke at de er så veldig pene,men jeg syns de er super nydelige<3
vi fikk også se de vakre bebisene til pride (gepard) det var virkelig smelt!
også var det så koselig å se pride igjen,for selvom hun er blitt released,og er ikke avhengig av mennesker lenger,så elsker hun å komme bort og kose:) våre tre dager der var virkelig produktive,og det var så gøy å være med erin:)
vår siste dag på damhouse så våknet vi til at max og mauritz(geparder) kom utenfor døra for å hilse på oss. vi fikk muligheten til å skifte gps-båndet på han. veldig stas! rob fikset mens jeg holdt han rolig. teamwork på høyt nivå...hehe..

når vi kom hjem var det rett bort for å kose med lille bebisen min,squeeky. (baby mongoose) og det var så koselig å se han igjen. varmet mitt hjerte at han kjente meg igjen,og ble helt i ekstase når jeg kom. stas:)

desverre fikk jeg forferdelig nyheter noen dager senere. mens jeg var på damhouse hadde lille squeeky vært hos dyrlegen for å sjekke litt småting,og jeg fikk beskjed om at røngten viste at han hadde brukket ryggen. tross brukket rygg så var han i god form,men jeg ble bedt om å ta en final beslutning om vi skulle gjøre. det er den tyngste,vondeste og tøffeste beslutningen jeg har tatt. men jeg måtte tenke på han og hans liv,og hva som ville være rettferdig for han. etter mye gråt,samtaler etc,så snakket jeg med everd og jaco.. jeg begynte å gråte,og fortalte de hva jeg hade bestemt meg for:( jeg har fryktelig vondt i hjertet når jeg tenker på det da jeg ble velig knyttet til han. han lå i armene mine under hele prossesen,og han sovnet stille inn. jeg var den siste som holdt,og ville også være med på å begrave han slik at jeg fikk være med han helt til slutt.
ufattelig vondt,men jeg hadde fantastiske mennesker rundt meg som tok godt vare på meg<3
R.I.P my little angel,you will be in my heart forever.
thank you for giving me such joy and meaning<3
forever your mummy!

samme dagen som dette skjedde fikk jeg også en annen beskjed som var litt hyggeligere.nemlig at jeg ble "forfremmet" til å være animal caretaker,dvs at jeg nå fikk ansvaret for at alle dyrene her har det bra,og at jeg må gå rundt sjekke at ingen dyr er skadet,har lus etc.. + at jeg har møte med foodprep lederene hver dag for å sjekke at alt er gjort,og at alt er ok.
det var jo hyggelig å få den tilliten. så jeg har i grunn løpt rundt som en galing hver siden.. mye å gjøre se, men jeg elsker det:) liker å ha ansvar:)

men jeg må virkelig si at jeg har funnet my place,jeg kunne godt ha tenkt meg å flyttet hit for et år f.eks,men desverre så er ikke namibia det enkleste stedet å få jobbtillatelse i,så det blir nok bare med drømmen:) men det er en fin drøm:)

skal prøve å oppdatere litt oftere,men som regelt når kvelden kommer,så er man så sliten så blogging er det siste man tenker på...
og jada,mamma jeg kommer snaaart hjem igjen;)

klem fra susie




the hounddogs team<3